I oktober 2017 var jeg på et foredrag med Idrettsforskeren Michail Tonkonogi under Norges Naprapatforbunds årsmøte. Det var klar tale: all trening er bra trening, och det er veldig viktig med styrketrening i alle aldrer for å minske risikoen ikke bare for muskel-og-skelett lidelser men også for å forebygge demens, fordøyelsesrelaterte sykdommer, kreft, psykiske lidelser og ikke minst hjert-og-kar-sykdommer. Her er en artikkel basert på hans forskning som belyser hvor viktig det er for dagens passive barn å styrketrene for å unngå sykdommer senere i livet:
10-15 repetitioner räcker. Träning med kroppen som vikt fungerar lika bra.Foto:SVT
Idrottsforskaren: ”Dagens inaktiva barn behöver styrketräna”
Dagens barn behöver styrketräna för att deras kroppar ska hålla. Det hävdar idrottsprofessorn Michail Tonkonogi som pekar på att mindre spontanidrott och utelek gör att dagens barn inte får den fysiska skolning de behöver för att undvika skador eller behålla hälsan som vuxna. Synen på styrketräning för unga har nu svängt från skadligt till nyttigt.
Förr ansågs styrketräning skadligt för barn och unga. Barnens kroppar ansåg inte redo. Skelettets tillväxtzoner och annat påstods kunna ta skada.
– Det var mycket prat om att det kunde stoppa växten. Man skulle inte styrketräna innan man hade växt färdigt, säger Henrik Wennberg, ungdomstränare i friidrott i Uppsala IF och själv tidigare friidrottare.
Det finns många som tror att det fortfarande gäller. Men synen på det här har svängt, och idrottsprofessorn Mikael Tonkonogi har bidragit till den omsvängningen. För 10 år sedan skrev han en rapport som fick stort genomslag – det är inte skadligt utan tvärtom nyttigt om det görs på rätt sätt och inte för hårt.
– Idag säger man att det är nödvändig del av en allsidig träning för barn och ungdomar. De barn som inte gör de riskerar negativa hälsokonskvenser senare i livet, säger han.
Bygger en frisk kropp för livet
Ny forskning visar att unga kan träna sina muskler lika bra som vuxna. Före puberteten blir visserligen inte musklerna så mycket större men barn kan ändå bli upp till 30 procent starkare tack vare att nervkopplingarna blir bätttre.
Styrka i sin tur gör att man lättare kan utveckla sin kroppskontroll och få rätt rörelsemönster, något som är svårt senare i livet.
Träningen måste dock inte ske med skivstänger – träning med den egna kroppen som vikt är minst lika bra. Barn som styrketränar stärker också skelett och hjärta för vuxenlivet, och de mår psykiskt bättre.
– Det är långsiktiga effekter. Om du bygger upp ett bra och starkt skelett i unga år, och en bra motorisk arsenal, kommer du ha bättre förutsättningar för resten av ditt liv. Likadant med kardiovaskulär hälsa och goda motionsvanor generellt, säger Michail Tonkonogi, professor idrottsfysiologi Högskolan Dalarna.
Inaktiva barn går sönder
Det finns en oroande trend som gör att styrketräning blivit ännu viktigare – barn och unga rör sig allt mindre. För två år sen kom nya svenska rekommendationer om hur aktiva barn bör vara.
En timmes rörelse om dagen plus tre timmar svettig träning i veckan är nu målet. Inte ens hälften av killarna rör sig tillräckligt, och för tjejerna är det ännu värre, bara en femtedel klarar målet en timme om dagen.
För fyra år sedan antogs nya internationella rekommendationer om att styrketräning är bra, och kan minska skaderiskerna, bland annan för knän.
Å ha vondt i kneet er relativt vanlig, og som de fleste opplever en eller flere ganger i livet.
Man deler inn smertene oftest i akutte skader og overbelastningsskader/ ikke akutte kneplager. Det er overbelastningsskader vi skal gå inn på i denne artikkelen.
Først litt om kneet:
Kneleddet er et hengselledd, som vil si at kneet kun kan bevege seg i et plan. Man kan kun bøye og strekke kneet. Kneet er også en av de største leddet i kroppen og er i midten av kraftige muskler som quadriceps og hamstrings. Smerter eller plager i kneet som kommer over tid og vedvarer, eller man har de fra og til kaller ofte for overbelastningsskader eller ikke akutte kneplager.
Løperkne:
På utsiden av kneet har man en sterk bindevevshinne som går fra utsiden av hofta helt ned til kneet, der den fester inn øverst på leggbeinet. Når kneet flekteres (bøyes) dras båndet over en beinknøl, og glir tilbake når beinet ekstenderes (strekkes ut). Ved stadig dragning over beinknølen kan det forekomme irritasjon og føre til en betennelse i nedre del av bindeveshinnen. Dette fører til smerter og er kalt løperkne. Et par dagers hvile kan lette på smerten i tidlig forløp. Opptrening av strukturer rundt hofte og kne er vanlig. Mykdelsbehandling og leddbehandling kan hjelpe til med å løse opp muskulatur og få tilbake normal bevegelse og funksjon.
Slimposebetennelse (bursitt):
Rundt kneet er det mange slimposer, som i prinsippet kan bli betente. Mellom bindevev og sener er det små slimposer. Slimposen sin oppgave er å beskytte mot friksjon og skade. Slimposen kan bli betent og gi smerter. Ved fall på kneskålen kan bursaen bli irritert og gi smerte akutt.
Bakers cyste:
Bakers cyste er også en vanlig årsak til smerte. Det skyldes en økt mengde væske i kneet som trenger seg inn i slimposen bak kneet. Ofte kan man se en liten hevelse bak kneet, eller man kan få problemer med å bøye kneet helt. Slimposen kan sprekke, som kan gi akutte smerter bak kneet og ned mot leggen.
Patellofemoralt smertesyndrom (PTSS)
Dette problemet oppstår som regel i forbindelse med overbelastning. Dette er en vanlig smertetilstand, spesielt hos unge jenter, og de som holder på med idrett. Smerten sitter ofte på fremsiden av kneet. Man har vondt når man går opp og ned trapper, når man sitter på huk, kjører bil, sitter lenge for eksempel på kino. Det vi gjør er å løse opp rundt kneet, samt gir treningsveiledning.
Hopperkne – patellar tendinopati (Jumper`s knee)
Hopperkne er en vanlig diagnose innenfor idretten. Smertene er oftest lokalisert på undersiden av kneskålen eller i senefestet. Smerten blir oftest beskrevet som aktivitetsavhengig. Ved tidlig debut har man oftest smerte etter trening, som kan utvikle seg til smerte under og etter aktivitet og funksjonsnedsetting.
Schlatter og Sindig Larsen
Denne lidelsen ses kun hos eldre barn og unge voksne. Den er et utrykk for overbelastning av patellarsenen (senen som går over kneet) fra sitt utsprung på kneskålen eller sitt feste øverst på leggbeinet. Dette er vekstsoner. Det som skjer er at man får små rupturer og blir øm. Vekstsonen og vekstprosessen blir forstyrret med smerte som følge. Man får smerte ved utstrekking av beinet og kan også få hevelse. Dette er en diagnose man vokser fra seg.
Behandling:
Leddjustering:
Å justere ledd er hammeren i verktøykassen til Naprapaten. Ofte skyldes smerter og problemer at leddene beveger seg for mye («hypermobile») eller at de beveger seg for lite («hypomobile»/«låst»). Ofte er dette kombinert, da kroppen kompenserer for stivhet i ledd med å ta ut mer bevegelse fra andre ledd i nærheten. Naprapaten kan skape bedre bevegelighet i låste ledd ved å gi en hurtig impuls mot leddet. Man bryter da bindinger i vevet i leddet og dette øker leddbevegeligheten. På denne måten kan naprapaten få stive ledd til å begynne å bevege seg bedre, og dette vil igjen bidra til at ledd som beveger seg for mye også vil normalisere bevegeligheten.
Klassisk rehabilitering:
Naprapaten vil ved behov bruke ulike øvelser i behandlingen for å styrke viktige muskler og skape bevegelighet i ledd.
Ischemisk trykk:
Naprapaten behandler stive muskler ved å lokalisere triggerpunkter i muskelen og gir et manuelt press mot disse punktene. Naprapatenn bryter på denne måten ned sammentrekninger i muskelvevet og muskelen slapper mer av, og funksjonen til muskelen blir bedre.
Nålbehandling:
Naprapaten bruker nålebehandling dersom det er nødvendig for å få stive muskler til å slappe mer av. Dette gjøres ved at naprapaten lokaliserer triggerpunkt i muskelen og stikker en tynn nål i dette punktet. Om naprapaten treffer får pasienten en liten rykning i muskelfibrene og muskelen slapper mer av. Dette oppleves av de aller fleste som ikke mer enn et mildt ubehag.
Ryggsøylen er bygd opp av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 korsryggs virvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver virvel ligger det en støtdempende, væskefylt mellomvirvelskive. Virvlene har en vektbærende fast del som holder kroppen oppe, og en hullet del der ryggmargen løper fra hjernen og hele veien ned til korsbeinet. Fra ryggmargen, som omgis av spinalvæske, går det nerver som utgjør nerveforsyningen til hele kroppen. Nervene går ut parvis over hver virvel, en til høyre og en til venstre. Hver nerve forsyner et avgrenset område på kroppen med sensorisk informasjon som går inn til det sentrale nervesystemet, og motorisk informasjon som går ut fra sentrale nervesystemet til musklene.
Ved et vanlig røntgenbilde ser man de benede delene av ryggsøylen, virvlene. Man kan ikke se mellomvirvelskivene, ryggmargen eller nervene, men avstanden mellom virvlene viser høyden på mellomvirvelskivene. Man kan ikke se hvordan virvlene beveger seg i forhold til hverandre. Tilstander som kan oppdages på røntgen av virvlene er spondylose (slitasje), beinskjørhet, bruddskader, medfødte misdannelser, redusert høyde på mellomvirvelskiver, tegn til infeksjon og kreft.
Ved en CT undersøkelse brukes samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen, men av en sterkere karakter. Man får bedre bilder, man får dem i flere tverrsnitt og i tre dimensjoner. I tillegg til knokler ser men bløtvev, selv også små eventuelle forandringer i denne. Bildene er svarthvite, organer fremstilles i forskjellige grader av grått og knokler i hvitt. Spondylose er et hyppig funn. Det ses ofte som forkalkninger og små beinede utvekster fra virvlene. Man ser også eventuelle prolapser på mellomvirvelskiver og om de trykker på nerverøtter eller ikke. MR gir bedre bilder av prolapser enn CT. Ved akutte ryggskader er CT mer velegnet enn MR.
En MR-maskin fremstiller bilder av kroppen med hjelp av en kraftig magnet, en radiosender, en radioantenne og en dator. Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i flere plan og tredimensjonale bilder. Det er ikke påvist noen skadelige effekter på mennesker av magnetfeltet. MR er særlig nyttig for å se skader på mellomvirvelskiver, prolapser, og skader på ryggmargen. Ved en prolaps av en mellomvirvelskive er det blitt et lite hull i den og væske kan tyte ut fra den. Væsken kan gi trykk på nerverot, hvilket kan gi stråling ut i kroppen i den aktuelle nervens forsyningsområde.
Spondylose eller slitasje av ryggraden er en naturlig aldersforandring og noe som de fleste får i større eller mindre grad fra ca. 30 års alder. Det gir som oftest ikke smerter og har derfor veldig liten relevans til hvor vondt man eventuelt har!! Mellomvirvelskiven mister litt væske og blir litt tynnere, og det dannes forkalkninger på virvelen. Det kan gjøre at man føler seg litt stivere og har litt mindre bevegelighet, men sjelden smertefullt. Beste måten å forebygge dette på er fysisk aktivitet og trening. Ergonomiske forhold er også viktig. Rett opp ryggen og unngå å sitte krumbøyd fremover. Regelmessig (naprapat) behandling med fokus på å optimalisere funksjonen i ryggradens alle ledd kan også minske risikoen for ujevn slitasje på ryggsøylen.
Årsaken til at man får en prolaps varierer. Det kan være et tungt løft med litt dårlig løfteteknikk, eller det kan være repeterende bevegelser med lav belastning over tid. Hvis alle segment i ryggraden fungerer optimalt, er det lavere risiko at det blir for mye belastning på et nivå og en prolaps oppstår eller årsaker smerte. Mange mennesker har en prolaps uten å ha smerter av det. Regelmessig (naprapat) behandling med fokus på å optimalisere funksjonen i ryggradens alle ledd kan forebygge at en prolaps oppstår og avlaste segmentet hvis prolapsen allerede har oppstått og gi smertelindring.
Mange ryggsmerter kommer av årsaker som man ikke kan se på noen form for røntgenbilder. Smertene kan komme fra skivene, det kan bli strekk og drag på leddbånd, det kan være muskelspenninger, og de små leddene i ryggsøylen kan låse seg og ha nedsatt funksjon.
På Ryggakutten har vi mange som opplever en bedre rygghelse etter naprapatbehandling, ofte uansett hva eventuelle røntgenbilder viser. En naprapatbehandling har fokus på å rette opp hele ryggsøylens og bekkenets funksjon, og dempe spenninger i muskulaturen.
Artrose og artritt Slitasjegikt (artrose) og revmatoid artritt er blant de vanligste årsakene til hoftesmerter, spesielt hos eldre voksne. Leddgikt fører til betennelse i hofteleddet og nedbrytning av brusk som virker støtdempende på hoftebenene dine. Smerten blir gradvis verre utover i forløpet. Slitasjegikt (artrose) er vanlig i hoften på grunn av den store vektbelastningen som går gjennom hoften når vi beveger oss. Det som kjennetegner slitasjegikt er at brusket i hofteleddet slites og det oppstår smerter. I starten får man kun smerter ved bevegelse og belastning, men etter hvert også i hvile. Det er vanligere ved økende alder, og er like vanlig hos kvinner og menn. Slimpose betennelse (bursitt) Slimposer er væskesekker som finnes mellom vev som ben, muskler og sener, de finnes for eksempel i hofte, skulder og albue. Oppgaven til slimposen er å lindre friksjonen fra disse vevene å gni sammen. Når slimposen blir betent, kan de forårsake smerte. Smerten er der typisk i en bevegelse, sjelden når man er i ro. Slimposebetennelse skyldes oftest repeterende aktiviteter som overbelaster eller irriterer hofteleddet. Smerten sitter oftest på utsiden av hoften (på «klumpen» man kjenner på utsiden av hofte/ øverst på låret).
Snapping hip
Snapping hip er en betegnelse på smerter i hofte regionen som kommer i samband med et ”klikk” som kommer ved ulike bevegelser av hofta. ”Klikket” er helt ufarlig men oppleves ofte irriterende. Snapping hip kan enten komme fra inne i hoften, eller kjennes som et klikk på utsiden av lårbenets utside. Det er sener som glir over beinknoller.
Muskel og senesmerte (overbelastning)
Repetitive aktiviteter kan sette seg i muskler, sener og leddbånd som støtter hoftene. Når de blir betente på grunn av overbruk, kan de forårsake smerte og forhindre hoften i å jobbe normalt. Overbelastningen kan komme over tid, ved for eksempel arbeid. Når smerten kommer over tid kjenner man ofte bare litt smerte i starten, for at smerten plutselig økes. Det vi også ofte ser er en plutselig overbelastning med et raskt smertebilde. Dette er typisk ved plutselig snømåking og raking, altså når man gjør noe mye som kroppen ikke er vant til. Det oppkommer ofte som en akutt kink i korsryggen.
Behandling hos oss: 1. Leddjustering: Ved leddjustering så ‘justerer’ man bare leddet sånn at det får tilbake sitt normale bevegelsesmønster. Det er påvist at ved leddjustering får man en plutselig smertelindring ved at man øker smertenivået i ledd man justerer. Man får også en bedre bevegelse i området der man har justert.
2. Triggerpunktsbehandling og nålbehandling: For å få mykt opp muskulatur er triggerpunktsbehandling og nålbehandling veldig effektivt. Man bryter ned sammentrekninger i muskelvevet og muskelen slapper med av, og man øker funksjonen i området.
3. Klassisk rehabilitering: Hjemmeøvelser i form av tøy/ stretch og treningsøvelser eller avlastning.
Alle nerver som går ut til kroppen kommer fra hjernen og går gjennom nakken og videre ut i kroppen. Hvis funksjonen er nedsatt i den øverste nakke-virvelen, atlas, så kan det få konsekvenser ut i hele kroppen. I romjulen var jeg på kurs i Sverige hos en amerikansk kiropraktor som heter Dr. Walter Sanchez. Han lærte oss som var på kurset en teknikk på å justere atlas som kalles for ‘toggle- recoil’. Også her brukes en spesiell ‘drop-benk’ som jeg gjør ellers også, som gjør at behandlingen ikke er ubehagelig. Med hjelp av drop-benken kan man lettere øke hastigheten sammenlignet med mange andre teknikker og da oppnår man samme effekt med en lavere kraft.
Dr. Sanchez mener at smerte er en liten del av alt det man kan bli kvitt med ‘toggle-recoil’, og at helsen generelt kan bli bedre av jevnlig behandling. Han har ekstremt mange pasienter hver dag, og bruker kun noen minutter på hver. Jeg antar at han har gode resultater siden pasientene anbefaler ham videre og kommer tilbake. Jeg mener det er opp til hver enkelt hvor ofte men ønsker å gå på behandling, og at mange andre faktorer som for eksempel fysisk aktivitet, søvn og kosthold er vel så viktige. Denne behandlingen kan være en hjelp på veien for mange for en bedre helse, men man kan også påvirke mye selv.
Dr. Sanchez mener at når man har justert atlas på riktig måte, så får hele koppen et bedre forhold og fungerer bedre. Mange låsninger (nedsatt funkjson i ryggraden) i resten av kroppen blir borte etter toggle-recoil-justering fordi det er den overordnede låsningen, og når den slipper blir ‘alt’ annet bra. Når noe høres ut til å være for bra for å være sant så er det jo sjelden sant, men faktum er at jeg nå har jobbet med denne teknikk som del av behandlingen i noen uker, og resultatene har vært veldig bra! Jeg har fortsatt ca. 30 min behandlingstid, og undersøker fortsatt hele ryggrad og bekken som tidligere men oppnår ofte smertereduksjon for pasienten raskere.
