Blogg
Ryggradshelse
20. september 2018
Mange spør meg om hva det er som skjer når vi naprapater /kiropraktorer / manuell terapeuter og osteopater ‘knekker’ virvler og bekken på plass. Det er omdiskutert i fagkretser, og det finnes flere teorier. Denne forklaringsmodell tror jeg på, fordi den er veldig anerkjent og veldokumentert:
En virvel går ikke ut av ledd, men den kan bli litt vridd og dermed få nedsatt bevegelse / funksjon. Nervene som går gjennom ryggraden blir da irritert, og sender signaler til hjernen at en forandring har skjedd. Hjernen for beskjed om kroppens posisjon fra to forskjellige områder i hjernen, det ene område gir beskjed om hvordan kroppen skal være, og det andre om hvordan kroppen faktisk er. Når de to beskjedene ikke er like, hvilket de ikke er når man har en feilstilling i ryggraden, responderer hjernen med å gi beskjed til kroppen om å gå i forsvarsposisjon:
1. Man synker litt sammen og mister litt av den opprette holdningen, på samme måte som at man huker seg litt sammen når man prøver å beskytte seg mot en voldshandling.
2. Produksjonen av stresshormoner øker, hvilket ofte leder til at skuldrene trekkes opp under ørene og pusten blir kortere.
3. Betennelsesprosesser øker generelt i kroppen, og det er lett å få forskjellige ‘vondter’ i kroppen, for eksempel betennelse i albue eller skulder. Jeg får ofte høre om hvordan mennesker plutselig fikk store smerter i korsryggen, etter at de bare bøyde seg ned og flyttet en blomsterpotte eller lignende. Det er naturligvis bare dråpen som får begeret til å renne over, betennelsesprosessen har da pågått i en lenger tid, ellers hadde det ikke skjedd.
Alle de tre mekanismene motvirkes og forebygges av korrekt behandling av ryggrad og bekken.
Smerte anses å bare være 10 % av det man påvirker under en behandling. De resterende 90 % av behandlingen påvirker nervesystemet som i sin tur påvirker hormonsystemet, for at de skal fungere optimalt. Det er årsaken til at kiropraktorer i USA mener at dem har gode resultater på for eksempel adferdsproblemer hos barn. I Norge er det mest fokus på smerte.
Dessverre er det mange årsaker til at en feilstilling / låsning oppstår. Noen vanlige eksempler er fysisk og psykisk stress, dårlige eller ensformige arbeidsstillinger, for mye stillesitting, sovestilling, kosthold og mangel på trening. Forskning viser (Cramer 2002) at det tar ca. fire uker etter behandling før feilstillingene begynner å komme tilbake, og derfor er det mange som opplever en bedre helse av så kallet vedlikeholdsbehandling ca. en gang i måneden. Det er naturligvis opp til hver enkelt hva man tror på og hva man prioriterer.
Bør jeg ta røntgen bilde av ryggen?
16. februar 2018
Bør jeg ta røntgen bilde av ryggsøylen min?
Ryggsøylen er bygd opp av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 korsryggs virvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver virvel ligger det en støtdempende, væskefylt mellomvirvelskive. Virvlene har en vektbærende fast del som holder kroppen oppe, og en hullet del der ryggmargen løper fra hjernen og hele veien ned til korsbeinet. Fra ryggmargen, som omgis av spinalvæske, går det nerver som utgjør nerveforsyningen til hele kroppen. Nervene går ut parvis over hver virvel, en til høyre og en til venstre. Hver nerve forsyner et avgrenset område på kroppen med sensorisk informasjon som går inn til det sentrale nervesystemet, og motorisk informasjon som går ut fra sentrale nervesystemet til musklene.
Ved et vanlig røntgenbilde ser man de benede delene av ryggsøylen, virvlene. Man kan ikke se mellomvirvelskivene, ryggmargen eller nervene, men avstanden mellom virvlene viser høyden på mellomvirvelskivene. Man kan ikke se hvordan virvlene beveger seg i forhold til hverandre. Tilstander som kan oppdages på røntgen av virvlene er spondylose (slitasje), beinskjørhet, bruddskader, medfødte misdannelser, redusert høyde på mellomvirvelskiver, tegn til infeksjon og kreft.
Ved en CT undersøkelse brukes samme type røntgen-stråler som ved vanlig røntgen, men av en sterkere karakter. Man får bedre bilder, man får dem i flere tverrsnitt og i tre dimensjoner. I tillegg til knokler ser men bløtvev, selv også små eventuelle forandringer i denne. Bildene er svarthvite, organer fremstilles i forskjellige grader av grått og knokler i hvitt. Spondylose er et hyppig funn. Det ses ofte som forkalkninger og små beinede utvekster fra virvlene. Man ser også eventuelle prolapser på mellomvirvelskiver og om de trykker på nerverøtter eller ikke. MR gir bedre bilder av prolapser enn CT. Ved akutte ryggskader er CT mer velegnet enn MR.
En MR-maskin fremstiller bilder av kroppen med hjelp av en kraftig magnet, en radiosender, en radioantenne og en dator. Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i flere plan og tredimensjonale bilder. Det er ikke påvist noen skadelige effekter på mennesker av magnetfeltet. MR er særlig nyttig for å se skader på mellomvirvelskiver, prolapser, og skader på ryggmargen. Ved en prolaps av en mellomvirvelskive er det blitt et lite hull i den og væske kan tyte ut fra den. Væsken kan gi trykk på nerverot, hvilket kan gi stråling ut i kroppen i den aktuelle nervens forsyningsområde.
Spondylose eller slitasje av ryggraden er en naturlig aldersforandring og noe som de fleste får i større eller mindre grad fra ca. 30 års alder. Det gir som oftest ikke smerter og har derfor veldig liten relevans til hvor vondt man eventuelt har!! Mellomvirvelskiven mister litt væske og blir litt tynnere, og det dannes forkalkninger på virvelen. Det kan gjøre at man føler seg litt stivere og har litt mindre bevegelighet, men sjelden smertefullt. Beste måten å forebygge dette på er fysisk aktivitet og trening. Ergonomiske forhold er også viktig. Rett opp ryggen og unngå å sitte krumbøyd fremover. Regelmessig (naprapat) behandling med fokus på å optimalisere funksjonen i ryggradens alle ledd kan også minske risikoen for ujevn slitasje på ryggsøylen.
Årsaken til at man får en prolaps varierer. Det kan være et tungt løft med litt dårlig løfteteknikk, eller det kan være repeterende bevegelser med lav belastning over tid. Hvis alle segment i ryggraden fungerer optimalt, er det lavere risiko at det blir for mye belastning på et nivå og en prolaps oppstår eller årsaker smerte. Mange mennesker har en prolaps uten å ha smerter av det. Regelmessig (naprapat) behandling med fokus på å optimalisere funksjonen i ryggradens alle ledd kan forebygge at en prolaps oppstår og avlaste segmentet hvis prolapsen allerede har oppstått og gi smertelindring.
Mange ryggsmerter kommer av årsaker som man ikke kan se på noen form for røntgenbilder. Smertene kan komme fra skivene, det kan bli strekk og drag på leddbånd, det kan være muskelspenninger, og de små leddene i ryggsøylen kan låse seg og ha nedsatt funksjon.
På Ryggakutten har vi mange som opplever en bedre rygghelse etter naprapatbehandling, ofte uansett hva eventuelle røntgenbilder viser. En naprapatbehandling har fokus på å rette opp hele ryggsøylens og bekkenets funksjon, og dempe spenninger i muskulaturen.
Hvorfor får man vondt i hofta, og hva gjør vi på Ryggakutten?
6. februar 2018
Artrose og artritt
Slitasjegikt (artrose) og revmatoid artritt er blant de vanligste årsakene til
hoftesmerter, spesielt hos eldre voksne. Leddgikt fører til betennelse i
hofteleddet og nedbrytning av brusk som virker støtdempende på
hoftebenene dine. Smerten blir gradvis verre utover i forløpet.
Slitasjegikt (artrose) er vanlig i hoften på grunn av den store
vektbelastningen som går gjennom hoften når vi beveger oss. Det som
kjennetegner slitasjegikt er at brusket i hofteleddet slites og det
oppstår smerter. I starten får man kun smerter ved bevegelse og belastning,
men etter hvert også i hvile. Det er vanligere ved økende alder, og er like
vanlig hos kvinner og menn.
Slimpose betennelse (bursitt)
Slimposer er væskesekker som finnes mellom vev som ben, muskler og
sener, de finnes for eksempel i hofte, skulder og albue. Oppgaven til
slimposen er å lindre friksjonen fra disse vevene å gni sammen. Når slimposen
blir betent, kan de forårsake smerte. Smerten er der typisk i en bevegelse,
sjelden når man er i ro. Slimposebetennelse skyldes oftest repeterende
aktiviteter som overbelaster eller irriterer hofteleddet. Smerten sitter oftest på
utsiden av hoften (på «klumpen» man kjenner på utsiden av hofte/ øverst på
låret).
Snapping hip
Snapping hip er en betegnelse på smerter i hofte regionen som kommer i
samband med et ”klikk” som kommer ved ulike bevegelser av hofta. ”Klikket”
er helt ufarlig men oppleves ofte irriterende.
Snapping hip kan enten komme fra inne i hoften, eller kjennes som et klikk
på utsiden av lårbenets utside. Det er sener som glir over beinknoller.
Muskel og senesmerte (overbelastning)
Repetitive aktiviteter kan sette seg i muskler, sener og leddbånd som støtter
hoftene. Når de blir betente på grunn av overbruk, kan de forårsake smerte
og forhindre hoften i å jobbe normalt. Overbelastningen kan komme over tid,
ved for eksempel arbeid. Når smerten kommer over tid kjenner man ofte bare
litt smerte i starten, for at smerten plutselig økes.
Det vi også ofte ser er en plutselig overbelastning med et raskt smertebilde.
Dette er typisk ved plutselig snømåking og raking, altså når
man gjør noe mye som kroppen ikke er vant til. Det oppkommer ofte som en akutt kink i korsryggen.
Behandling hos oss:
1. Leddjustering:
Ved leddjustering så ‘justerer’ man bare leddet sånn at det får tilbake sitt normale bevegelsesmønster. Det er påvist at ved leddjustering får man en plutselig smertelindring ved at man øker smertenivået i ledd man justerer. Man får også en bedre bevegelse i området der man har justert.
2. Triggerpunktsbehandling og nålbehandling:
For å få mykt opp muskulatur er triggerpunktsbehandling og nålbehandling
veldig effektivt. Man bryter ned sammentrekninger i muskelvevet og
muskelen slapper med av, og man øker funksjonen i området.
3. Klassisk rehabilitering:
Hjemmeøvelser i form av tøy/ stretch og treningsøvelser eller avlastning.
Justering av atlas med 'toggle-recoil'
17. januar 2018
Alle nerver som går ut til kroppen kommer fra hjernen og går gjennom nakken og videre ut i kroppen. Hvis funksjonen er nedsatt i den øverste nakke-virvelen, atlas, så kan det få konsekvenser ut i hele kroppen. I romjulen var jeg på kurs i Sverige hos en amerikansk kiropraktor som heter Dr. Walter Sanchez. Han lærte oss som var på kurset en teknikk på å justere atlas som kalles for ‘toggle- recoil’. Også her brukes en spesiell ‘drop-benk’ som jeg gjør ellers også, som gjør at behandlingen ikke er ubehagelig. Med hjelp av drop-benken kan man lettere øke hastigheten sammenlignet med mange andre teknikker og da oppnår man samme effekt med en lavere kraft.
Dr. Sanchez mener at smerte er en liten del av alt det man kan bli kvitt med ‘toggle-recoil’, og at helsen generelt kan bli bedre av jevnlig behandling. Han har ekstremt mange pasienter hver dag, og bruker kun noen minutter på hver. Jeg antar at han har gode resultater siden pasientene anbefaler ham videre og kommer tilbake. Jeg mener det er opp til hver enkelt hvor ofte men ønsker å gå på behandling, og at mange andre faktorer som for eksempel fysisk aktivitet, søvn og kosthold er vel så viktige. Denne behandlingen kan være en hjelp på veien for mange for en bedre helse, men man kan også påvirke mye selv.
Dr. Sanchez mener at når man har justert atlas på riktig måte, så får hele koppen et bedre forhold og fungerer bedre. Mange låsninger (nedsatt funkjson i ryggraden) i resten av kroppen blir borte etter toggle-recoil-justering fordi det er den overordnede låsningen, og når den slipper blir ‘alt’ annet bra. Når noe høres ut til å være for bra for å være sant så er det jo sjelden sant, men faktum er at jeg nå har jobbet med denne teknikk som del av behandlingen i noen uker, og resultatene har vært veldig bra! Jeg har fortsatt ca. 30 min behandlingstid, og undersøker fortsatt hele ryggrad og bekken som tidligere men oppnår ofte smertereduksjon for pasienten raskere.
Naprapat Anna Våge
Behandling av prolaps med drop-teknikk
21. desember 2017
Prolapser og drop-teknikk
Manipulasjon med drop-teknik ble utviklet av den amerikanske kiropraktoren J. Clay Thompson på 1950-tallet. Han var selv veldig liten til veksten og opplevde at han trengte effektive hjelpemiddel for å gjøre jobben lettere og mer effektiv. Under 1950-tallet konstruerte han en benk med innebygde drop-plater. En drop-plate er en plate som faller et par centimeter ned ved et bestemt trykk. Man utnytter ‘Newtons første lov’ og får til en justering med høy hastighet med en lav kraft hvilket gir minimalt ubehag for pasienten.
Benk med innebygd drop-plate i 'nede' posisjon og 'oppe' posisjon
Dr. Thompson utviklet et helt behandlings system for å finne og korrigere ‘låsninger’ i først og fremst ryggrad og bekken med hjelp av en så kallet ‘legg-sjekk’. Han oppdaget at det virket som at benene hadde forskjellig lengde når man har en nedsatt funksjon i ryggrad eller bekken fordi nerveinformasjonen ut i kroppen blir forandret av låsningen. Med hjelp av spesifikke tester kan man finne ut hvilken låsning som påvirker mest, og dermed behandle låsningene i riktig rekkefølge. De primære områdene må behandles først, i henhold til Thompson (og mange andre) er det nakken, spesielt den øverste nakkeleden, og korsben / bekken som er de to viktigste områdene å begynne med. Etter behandling av de to områdene med drop-teknikk kan man undersøke videre og teste funksjonen i midtrygg og korsrygg. Testresultatene, i dette fall benlengden, normaliseres som regel omgående ved korrekt behandling grunnet en umiddelbar positiv forandring i nerveimpuls ut i kroppen.
Legg-sjekk, virker det som at benene er like lange?
Mange mennesker har tatt en MR eller CT og fått konstatert en prolaps i ryggen, for eksempel L4 / L5 som er nederst i korsryggen. Det kalles for prolaps når det blir en liten rift i den væskefylte skiven som ligger som støtdempere mellom hver virvel, og litt væske siver ut. Ca 40 % av befolkningen har en prolaps, ofte uten at utposningen trykker på noen smertesensitive strukturer og dermed ikke årsaker smerte. Det finnes mange årsaker til at man får prolaps, og flere behandlingsmetoder for de som er smertefulle. Man kan for eksempel operere bort væsken som eventuelt trykker på en nerverot. Mange har gode resultater etter det, men noen får tilbakefall kortere eller lenger tid etter operasjonen. På Ryggakutten har vi mange pasienter som har en påvist prolaps i korsryggen, og mange blir veldig mye bedre etter behandling med bland annet drop-teknikk. Vi behandler ikke det område der prolapsen sitter, men korrigerer nedsatt funksjon i ryggraden over og under prolapsen for å minske belastningen på det sted der det har gått hull på skiven. Akkurat som med alle andre er det viktigst å begynne med nakken, spesielt den øvre nakkeleden, og korsben / bekken. Det er sannsynligvis lavere risiko å få en prolaps, som kan årsakes av lokal overbelastning, hvis alle ledd i ryggrad og bekken fungerer og beveger seg optimalt. Drop-teknikk har ofte god effekt på mange andre smerte-tilstander, for eksempel hodepine, nakkesmerter, skulderproblematikk, generell ryggsmerte, vonde knær og helspore.
Vondt i ryggen
6. november 2017
Korsryggssmerte er smerte nederst i ryggen, som kan være akutt, subakutt eller kronisk. Den akutte
fasen er smerte under 4 uker, den subakutte under 12 uker og den kroniske over 12 uker.
Smerten kan være ensidig, tosidig eller kun på midten. Flere opplever også smerte ned i setet samt
utstråling ned i et eller begge benene.
Om smerten går ned i setet og/eller ut i beina er bekkenet også involvert.
Utstrålingssmerten kan være muskulær, som er det vanligste eller komme fra en nerve. Når det er en
nerve så kaller man det isjias.
Ca 45% av befolkningen vil ha vondt i korsryggen i år, mens ca 60-80% av befolkningen kommer til å
ha vondt i ryggen i løpet av livet. Det er derfor relativt vanlig, og står for nesten 15% av alle
langtidssykmeldinger og 10% av alle uførepensjoner.
I 80-90% av alle som har vondt i korsryggen, har man en såkalt uspesifikk korsryggssmerte. Det vil si
at man finner ingen årsak til problemet. Man har ingen funn på MR/røntgen, blodprøver er normale.
I disse tilfellene finner man nesten alltid stive muskler og ledd. Man er kanskje inaktiv, har en
stressende jobb/ og eller familieliv.
Naprapater behandler korsryggsmerter med:
Triggerpunktsbehandling, for å minske en viss type smerteutstråling og muskelspenning.
Manipulasjon/ mobilisering der vi normaliserer bevegeligheten og funksjonen i leddet. Vi bruker
både klassisk manipulasjonsgrep og drop teknikk. Ved drop teknikk bruker man en drop plate, eller
en drop benk som gjør at man bruker mindre kraft og får en høyere hastighet på manipulasjonen.
Vi bruker også rådgiving i treningsmetoder, så vel øvelser som stretcher for å få en ønsket mykhet og
styrke i ryggen.
I kun 5-10 % av alle med korsryggsmerter finner man de med nerverot smerte, eller skade i
nerveroten, som vi ofte kaller isjias. Isjias er derfor ikke så utbrett som mange tidligere har trodd.
Prolaps skyldes en rift i ytre delen av skiven, og oppkommer oftest i de to nederste skivene i ryggen.
Når det oppstår en rift i det ytre laget, blir den sentrale delen av skiven presset ut og komprimerer
nerven som passerer forbi i ryggkanalen, det er dette som forårsaker smertene. Selv om man får
påvist en prolaps betyr ikke det smerte. Av de som får smerte er det flere føler seg «skeive» når de
får en prolaps, men det er ingenting som har glidd ut. «skeivheten» skyldtes at kroppen ønsker å
finne en posisjon som er smertefri, eller mindre smertefullt enn å stå eller sitte oppreist.
Man skal søke lege om man har korsryggsmerte samtidig som man har annen kjent sykdom (kreft,
nyresykdom osv.), om man bruker steroider, immunhemmende midler samt ved alkohol- og
stoffmisbruk.
Ryggsmerte kan også være et symptom på annen sykdom. Har du derfor vekttap, feber eller andre
allmennsymptomer må du søke lege.
