Vondt i ryggen
6. november 2017
Korsryggssmerte er smerte nederst i ryggen, som kan være akutt, subakutt eller kronisk. Den akutte
fasen er smerte under 4 uker, den subakutte under 12 uker og den kroniske over 12 uker.
Smerten kan være ensidig, tosidig eller kun på midten. Flere opplever også smerte ned i setet samt
utstråling ned i et eller begge benene.
Om smerten går ned i setet og/eller ut i beina er bekkenet også involvert.
Utstrålingssmerten kan være muskulær, som er det vanligste eller komme fra en nerve. Når det er en
nerve så kaller man det isjias.
Ca 45% av befolkningen vil ha vondt i korsryggen i år, mens ca 60-80% av befolkningen kommer til å
ha vondt i ryggen i løpet av livet. Det er derfor relativt vanlig, og står for nesten 15% av alle
langtidssykmeldinger og 10% av alle uførepensjoner.
I 80-90% av alle som har vondt i korsryggen, har man en såkalt uspesifikk korsryggssmerte. Det vil si
at man finner ingen årsak til problemet. Man har ingen funn på MR/røntgen, blodprøver er normale.
I disse tilfellene finner man nesten alltid stive muskler og ledd. Man er kanskje inaktiv, har en
stressende jobb/ og eller familieliv.
Naprapater behandler korsryggsmerter med:
Triggerpunktsbehandling, for å minske en viss type smerteutstråling og muskelspenning.
Manipulasjon/ mobilisering der vi normaliserer bevegeligheten og funksjonen i leddet. Vi bruker
både klassisk manipulasjonsgrep og drop teknikk. Ved drop teknikk bruker man en drop plate, eller
en drop benk som gjør at man bruker mindre kraft og får en høyere hastighet på manipulasjonen.
Vi bruker også rådgiving i treningsmetoder, så vel øvelser som stretcher for å få en ønsket mykhet og
styrke i ryggen.
I kun 5-10 % av alle med korsryggsmerter finner man de med nerverot smerte, eller skade i
nerveroten, som vi ofte kaller isjias. Isjias er derfor ikke så utbrett som mange tidligere har trodd.
Prolaps skyldes en rift i ytre delen av skiven, og oppkommer oftest i de to nederste skivene i ryggen.
Når det oppstår en rift i det ytre laget, blir den sentrale delen av skiven presset ut og komprimerer
nerven som passerer forbi i ryggkanalen, det er dette som forårsaker smertene. Selv om man får
påvist en prolaps betyr ikke det smerte. Av de som får smerte er det flere føler seg «skeive» når de
får en prolaps, men det er ingenting som har glidd ut. «skeivheten» skyldtes at kroppen ønsker å
finne en posisjon som er smertefri, eller mindre smertefullt enn å stå eller sitte oppreist.
Man skal søke lege om man har korsryggsmerte samtidig som man har annen kjent sykdom (kreft,
nyresykdom osv.), om man bruker steroider, immunhemmende midler samt ved alkohol- og
stoffmisbruk.
Ryggsmerte kan også være et symptom på annen sykdom. Har du derfor vekttap, feber eller andre
allmennsymptomer må du søke lege.
